Hva er steigan avis og hvorfor engasjerer den så mange?

Debatten om medier, sensur og makt har tiltatt de siste årene. Mange opplever at de store redaksjonene ligner mer og mer på hverandre, både i vinkling og tema. I dette landskapet har steigan avis vokst fram som en tydelig alternativ stemme. Nettstedet har skapt både sterk støtte og hard kritikk, nettopp fordi innholdet utfordrer dominerende fortellinger om krig, økonomi, helse og politikk.

Når noen søker etter mer ufiltrert og systemkritisk stoff, dukker navnet ofte opp. Men hva er egentlig denne avisen, hva står den for, og hvorfor har den fått en så lojal leserskare?

Bakgrunn, profil og temaer steigan avis dekker

Mange forbinder avisen med navnet Pål Steigan, som er sjefredaktør og en kjent skikkelse på venstresiden i Norge. Plattformen drives gjennom nettavisen steigan.no og har utviklet seg til et omfattende økosystem av nyheter, analyser, debatt, forum og videoinnhold.

Avisen har noen tydelige kjennetegn:

– Sterk kritikk av krigspolitikk, NATO og vestlig intervensjon
– Fokus på imperialisme, økonomisk makt og finanskapital
– Skepsis til store selskaper og overnasjonale institusjoner
– Kritikk av medienes rolle, sensur og informasjonskontroll

I praksis dekker avisen et bredt spekter av temaer, men ofte med samme grunnperspektiv: Hvem tjener på dette, og hvem betaler prisen?

Blant hovedkategoriene finner vi:

– Krig og fred særlig Ukraina, Midtøsten og NATO
– Økonomi finansmarkeder, krisepolitikk og klassespørsmål
– Helse koronapolitikk, vaksiner, legemiddelindustri
– Miljø og energi vindkraft, det grønne skiftet og naturinngrep
– Politikk og demokrati EU, USA, norsk innenrikspolitikk
– Kultur ytringsfrihet, identitetspolitikk, litteratur og historie

Artiklene kombinerer ofte kortere nyhetssaker med lengre analyser, kronikker og gjestebidrag. Mange tekster er oversatte artikler fra internasjonale kilder, særlig om krig, geopolitikk og global økonomi. På den måten får leseren et innblikk i diskusjoner som ofte er lite synlige i norske hovedstrømsmedier.

Et alternativ til etablerte medier og et omstridt prosjekt

For dem som leser avisen fast, er poenget ofte enkelt: De opplever at store norske medier legger sterke føringer på hva som kan sies om krig, vaksiner, Russland, Israel, USA og EU. I denne situasjonen oppfattes avisen som et nødvendig korrektiv. Mange sier at de bruker flere kilder, men at steigan.no hjelper dem å stille spørsmål de ellers ikke ville tenkt på.

Typiske trekk ved innholdet er:

– Langsiktige historiske linjer, ikke bare dagsnyheter
– Vekt på økonomiske interesser bak politiske beslutninger
– Kritikk av hvordan begreper som demokrati, menneskerettigheter og klima brukes politisk
– Nøkterne, ofte kjølige analyser av krig og geopolitikk, snarere enn følelsesbasert språk

Samtidig er prosjektet sterkt omstridt. Kritikere mener avisen:

– overdriver eller feiltolker enkelte kilder
– gir for mye plass til kontroversielle syn på vaksiner og pandemihåndtering
– er for forståelsesfull overfor russisk perspektiv i Ukraina-krigen
– kan bidra til polarisering ved å male skarpe fronter mot etablissementet

Dette gjør avisen til et interessant fenomen i norsk offentlighet. På den ene siden skaper den rom for debatt som ellers ofte stoppes tidlig. På den andre siden krever lesing av slike kilder ekstra kritisk sans og vilje til å faktasjekke.

Likevel er dette ikke unikt for denne plattformen. All mediebruk i dag også av store, etablerte redaksjoner krever aktive og kritiske lesere. Forskjellen er at denne avisen bygger mye av sin identitet på nettopp ønsket om å utfordre rådende narrativer, særlig om krig, økonomi, teknologi og helse.

Hvordan lese steigan.no kritisk og hvorfor mange likevel velger den

Mange som klikker seg inn for første gang, blir møtt av svært tydelige formuleringer, sterke bilder og et stoffutvalg som ligger langt fra det som preger forsiden på store norske nettaviser. For noen virker det provoserende, for andre befriende. Spørsmålet er: Hvordan kan en bruke slike kilder på en klok måte?

En kritisk, men åpen tilnærming kan bestå av noen enkle vaner:

– Les hele artikkelen, ikke bare overskriften
– Sjekk hvilke kilder som brukes lenker, dokumenter, sitater
– Sammenlign med minst én annen kilde som har en annen vinkling
– Skilj mellom fakta, spekulasjon og kommenterende språk

Dette gjelder uansett om du leser en systemkritisk plattform som steigan.no, eller en stor kommersiell avis. Når flere kilder settes opp mot hverandre, blir bildet ofte mer nyansert. For mange lesere er nettopp dette grunnen til at de fortsetter å bruke avisen: den gir dem andre brikker i puslespillet.

En annen grunn til lojaliteten er bredden i stoffet. I tillegg til krig og storpolitikk finner vi:

– løpende krigsdagbok om Ukraina-krigen, med daglige oppdateringer
– analyser av EU, sanksjoner og energipolitikk
– mediekritikk, der dekningen i norske og vestlige medier gås gjennom punkt for punkt
– kultur- og samfunnstekster, ofte skrevet av gjesteskribenter med ulik faglig bakgrunn

Plattformen har også videoformatet steigan live og et tilknyttet forum der lesere kan diskutere artikler og temaer videre. For mange gir dette en følelse av å være del av et aktivt, tenkende fellesskap, ikke bare en passiv leserskare.

For den som ønsker å forstå hvorfor avisen engasjerer, holder det sjelden å lese om den fra utsiden. En mer fruktbar tilnærming er å gå rett til kilden, lese noen utvalgte artikler, og selv vurdere både styrker og svakheter. Da får du et mer selvstendig forhold til stoffet enn om du kun forholder deg til andrehånds omtale.

For å utforske stoffet nærmere, se direkte på steigan.no og gjør deg opp din egen mening.