Add diagnose hva det er, og hvordan den stilles

En ADD diagnose beskriver en variant av ADHD der personen først og fremst strever med konsentrasjon, struktur og oppmerksomhet, uten tydelig hyperaktivitet. Mange som lever med ADD, har lenge opplevd at de bruker mer krefter enn andre på vanlige oppgaver, men likevel ikke blir sett eller forstått. De kan ha klart seg godt på skolen eller i jobben, men føler at de hele tiden jobber i motbakke.

ADD kan skape store utfordringer i hverdagen, selv om de ikke alltid er synlige for omgivelsene. Derfor blir mange først utredet som voksne, ofte etter år med utmattelse, stress, angst eller nedstemthet. En grundig utredning kan gi forklaring, forutsigbarhet og mulighet for målrettet behandling og tilrettelegging.

Hva er add, og hvilke symptomer ser man ofte?

ADD regnes i dag som en undergruppe av ADHD, der hovedproblemet er uoppmerksomhet. Personen har typisk ikke den tydelige ytre uro og impulsivitet som mange forbinder med ADHD. Uroen sitter mer på innsiden, i form av rastløse tanker, bekymringer eller dagdrømming.

Vanlige kjennetegn ved ADD er blant annet:

– Vansker med å holde fokus over tid, spesielt på kjedelige eller rutinepregede oppgaver
– Mange uferdige prosjekter og oppgaver som blir påbegynt, men sjelden fullført
– Utfordringer med å planlegge, prioritere og organisere hverdagen
– Lett for å glemme avtaler, beskjeder og ting som må gjøres
– Stor distraherbarhet små avbrytelser gjør at tråden lett mistes
– Opplevelse av tidsoptimisme, kommer for sent eller undervurderer hvor lang tid ting tar

Mange med ADD beskriver at hodet kjennes fullt, men at de likevel sliter med å få gjort ting. De kan bruke mye tid på å tenke på hva som må gjøres, men strever når de skal omsette planer til handling. Dette skaper lett skyldfølelse og skam, spesielt når omgivelsene tolker vanskene som latskap, dårlig viljestyrke eller manglende ansvar.

Fordi personer med ADD ofte sitter stille, forstyrrer lite og gjerne gjør sitt beste for å ikke ta plass, oppfattes de ofte som rolige og flinke. Lærere og arbeidsgivere ser resultatene, men ikke innsatsen som ligger bak. Mange kompenserer med ekstra mye lesing, repetisjon, lange kvelder og omfattende systemer for å holde oversikt. På sikt kan denne ekstra belastningen føre til utmattelse, stressreaksjoner, angst eller depresjon.

Hvordan stilles en add diagnose?

En ADD diagnose skal stilles på grunnlag av en grundig utredning. Målet er å avklare om konsentrasjonsvanskene best forklares av ADD, eller om andre tilstander gir en bedre forklaring. En god utredning går systematisk til verks og ser hele personen, ikke bare enkeltsymptomer.

En typisk utredning vil inneholde:

– Klinisk samtale om symptomer, hverdag, skole- og jobbhistorie
– Kartlegging av barndom og tidlige tegn på konsentrasjonsvansker
– Strukturerte intervjuer og standardiserte spørreskjemaer
– Vurdering av søvn, psykisk helse, rusbruk og somatisk sykdom
– Eventuelt innhenting av informasjon fra foresatte eller andre som har kjent personen lenge

For å kunne stille en ADD diagnose, skal vanskene ha vært til stede over tid, ofte fra barndommen, og gi tydelige funksjonsutfordringer i hverdagen. Mange får først hjelp i voksen alder, selv om tegnene har vært der lenge. Noen har blitt avvist tidligere fordi de har hatt gode skoleprestasjoner, høy utdanning eller ressurssterke foreldre som har kompensert for vanskene.

En erfaren fagperson vil vite at gode karakterer eller suksess i arbeidslivet ikke utelukker ADD. Tvert imot kan mange ressurssterke personer ha brukt nettopp sine sterke sider som høy intelligens, strukturert støtte fra andre eller sterk motivasjon for å kompensere. Da blir funksjonsvanskene ofte synlige først når kravene øker, eller støtten frafaller, for eksempel i overgangen til videregående, høyere utdanning eller fulltidsjobb.

En forsvarlig utredning avsluttes hvis vurderingen er at personen ikke har ADD eller ADHD. I slike tilfeller vil en god behandler foreslå videre utredning eller annen behandling som passer bedre, for eksempel ved mistanke om depresjon, angstlidelse, søvnforstyrrelse eller andre tilstander.

Behandling, oppfølging og hvorfor riktig diagnose er viktig

En riktig diagnose er ikke en merkelapp, men et verktøy. Den gir språk til vanskene, og gjør det lettere å forstå egne reaksjoner og valg. Mange beskriver en følelse av lettelse når de får forklaring på hvorfor de alltid har følt seg annerledes eller bakpå.

Behandling og oppfølging ved ADD kan bestå av flere elementer:

– Psykoedukasjon kunnskap om ADD og hvordan vanskene påvirker hverdagen
– Strukturhjelp konkrete strategier for planlegging, tidsbruk og organisering
– Kognitiv terapi hjelp til å sortere tanker, redusere selvkritikk og håndtere stress
– Tilrettelegging i studier eller jobb, for eksempel tydelige frister og forutsigbarhet
– Medikamentell behandling når det er faglig riktig og forsvarlig

Medisiner er ikke aktuelle for alle, og skal alltid forskrives med varsomhet. Før man vurderer sentralstimulerende legemidler, må man blant annet avklare rusbruk, fysisk helse og mulige bivirkninger. God oppfølging over tid er viktig, særlig i oppstartsfasen.

Mange opplever at kombinasjonen av kunnskap, praktiske strategier og eventuelt medisiner gir betydelig bedring i konsentrasjon, energi og livskvalitet. Selvfølelsen styrkes når personen forstår at utfordringene har en forklaring, og at de ikke handler om svak karakter eller dårlig innsats.

For personer som vurderer om utredning er aktuelt, kan det være nyttig å stille seg noen spørsmål:
Har konsentrasjonsvanskene vært til stede i mange år? Skaper de reelle problemer i hverdagen, på jobb, i studier eller i relasjoner? Har man ofte følt at man jobber hardere enn andre for samme resultat, uten å bli tatt på alvor? Hvis svaret er ja, kan en utredning hos psykiater eller psykolog med erfaring innen ADHD/ADD være et viktig neste steg.

For privat og grundig utredning og oppfølging, levert av spesialist i psykiatri, kan leseren vurdere å ta kontakt med Privatpsykiater eller besøke privatpsykiater.no.