Nakkeprolaps symptomer, behandling og veien videre

nakkeprolaps er en tilstand der en av mellomvirvelskivene i nakken buler ut eller sprekker, slik at skivemateriale trykker på nerverøtter eller ryggmargen. Dette kan gi nakkesmerter, utstrålende smerter i arm, nummenhet, prikking og i alvorlige tilfeller kraftsvikt og gangvansker. Rask og riktig vurdering er viktig for å unngå varige nerveskader.

Hva er nakkeprolaps og hvilke symptomer bør tas på alvor?

Mellomvirvelskivene fungerer som støtdempere mellom nakkevirvlene. Ved nakkeprolaps presses en del av skiven bakover mot nervevevet. Mange har slitasjeforandringer i nakken uten symptomer, men når skiven trykker på en nerve, merkes det ofte tydelig.

Typiske symptomer er:

– Nakkesmerter som kan være konstante eller komme i tak.
– Utstrålende smerter i skulder, arm og helt ut i fingrene.
– Nummenhet og prikking i arm eller hånd.
– Muskelsvakhet i arm eller hånd, for eksempel at ting glipper eller at armen kjennes tung.
– Økt smerte ved bestemte bevegelser av nakken, hoste eller nys.

Noen symptomer er mer alvorlige og krever rask legevurdering:

– Merkbar kraftsvekkelse i arm eller hånd.
– Problemer med finmotorikk, som å kneppe knapper eller holde bestikk.
– Gangvansker, ustøhet eller følelse av å ikke få kontakt med beina.
– Tap av kontroll over urin eller avføring (sjelden, men svært alvorlig).

Opplever en pasient slike tegn, bør han eller hun snarest oppsøke lege og ofte henvises til MR-undersøkelse av nakken. MR viser både skivene og nervestrukturene tydelig og er gullstandarden for å diagnostisere prolaps i nakken.

Behandling fra avventende tiltak til kirurgi

Behandling avhenger av symptomene, varighet og funn ved undersøkelse og MR. Mange blir bedre uten operasjon, mens andre har nytte av rask kirurgi.

I første fase vurderer legen ofte:

– Smertestillende og betennelsesdempende medisiner.
– Kortvarig avlastning og tilpasning av aktivitet.
– Veiledet fysioterapi med fokus på skånsom bevegelse og gode arbeidsstillinger.

For en del pasienter vil plagene avta i løpet av noen uker til måneder. Nervetrykket kan bli mindre når betennelsesreaksjonen roer seg, og kroppen tilpasser seg. Samtidig skal alvorlige symptomer aldri oversees. Ved kraftsvekkelse, uttalte smerter som ikke lar seg lindre, eller tegn til påvirkning av ryggmargen, vurderes operasjon tidlig.

Kirurgisk behandling av nakkeprolaps i Norge utføres vanligvis av nevrokirurger. Inngrepet kalles ofte fremre cervical discectomy med eller uten fusjon. Kirurgen går inn gjennom et lite snitt på forsiden av halsen, fjerner den skadede skiven og frigjør nerven. Deretter settes et lite implantat inn der skiven satt, som gir støtte og gror fast over tid.

Typiske kjennetegn ved denne typen operasjon:

– Utføres i narkose.
– Lite snitt på siden av halsen, uten å dele nakkemuskler.
– Bruk av operasjonsmikroskop for presisjon og god oversikt.
– Selve inngrepet tar som regel under én time.
– Pasienten kan ofte reise hjem samme dag eller dagen etter, avhengig av reisevei og form.

Resultatene er som regel gode når indikasjonen er riktig. Mange opplever at de utstrålende smertene i armen er klart bedre allerede når de våkner, mens nakkesmertene gjerne bedres gradvis over uker og måneder. Risikoen for komplikasjoner finnes, men er relativt lav. Det kan oppstå blodansamling i såret, lett svelgvansker noen dager eller, mer sjelden, infeksjon og stemmeforandringer.

Rehabilitering, aktivitet og når spesialistvurdering er nyttig

Etter operasjon for prolaps i nakken er målet å komme raskt tilbake til en mest mulig normal hverdag, men uten å utsette nakken for unødvendig belastning i startfasen.

De første ukene etter inngrepet anbefales ofte:

– Rolig aktivitet hjemme, med fokus på jevn bevegelse gjennom dagen.
– Flere korte turer fremfor én lang for å unngå overbelastning.
– Unngå tunge løft og arbeid med armene lenge over hodet.
– Være forsiktig på glatt føre for å hindre fall og brå nakkebevegelser.
– Begrense trening med høy belastning eller støt mot nakken.

Stillestående arbeid ved PC kan vanligvis gjenopptas ganske tidlig, så lenge pauser og små nakkebevegelser legges inn jevnlig. Mange kan starte forsiktig med sykling på ergometersykkel etter et par uker. Løping og tung styrketrening anbefales gjerne først etter seks uker, når implantatet har fått mer ro til å feste seg, og vevet har grodd bedre.

Fysioterapi er aktuelt for mange, men vanligvis først etter noen uker. Da handler det om:

– Skånsom opptrening av nakkemuskler.
– Bedring av balanse og styrke ved eventuelle nevrologiske utfall.
– Ergonomisk veiledning knyttet til jobb og hverdagsaktiviteter.
– Gradvis tilvenning til større belastning og idrettsaktiviteter.

Pasienter som ikke blir bedre av konservativ behandling, som har usikker diagnose, eller som opplever nye symptomer, har ofte stor nytte av vurdering hos erfaren nevrokirurg. En slik vurdering kan klargjøre om videre avventning er trygt, eller om kirurgi bør vurderes.

I Norge kan ventetiden i det offentlige være lang for både MR og operasjon ved nakkeprolaps. Denne ventetiden gir for mange en tydelig reduksjon i livskvalitet og arbeidsevne. Private spesialistklinikker kan da være et alternativ, både for rask vurdering, koordinering av MR og eventuelt operasjon.

Oslofjordklinikken i Sandvika er et eksempel på en privat klinikk der erfarne nevrokirurger vurderer og opererer pasienter med prolaps i nakken. Her kan pasienter bruke helseforsikring eller betale selv, og får som regel både utredning og behandling uten lang ventetid. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken eller sandvika.oslofjordklinikken.no.